Naturen blir aldri avleggs

Det er ikke alltid like enkelt å være mamma.

Vi lever i et samfunn hvor meninger og holdninger trykker på fra mange kanter. Det er ikke alltid så lett å skille på hva som er vår egen intuisjon og hva som er tillært kunnskap om hvordan ting “burde være”. Vi har blitt koblet av mye av vår intuitive omsorgskunnskap opp igjennom moderniseringen.

Men vi er heldigvis på vei tilbake.

Babyer blir ikke lenger systematisk tatt fra mødrene og lagt på samlebånd med andre nyfødte i plastbokser på fødeavdelingene. Nå har vi skjønt at det ikke var slik naturen hadde tenkt det.

Babyen skal være hos mammaen sin.
Så mye som mulig.
Båndet mellom barn og mamma er noe helt spesielt.
Og slik vil det alltid være.

For faktum er:

Kroppene våre er tilpasset visse forhold, de forholdene vi har levd med mesteparten av tiden vi har vært her. Men på kort tid har samfunnet og livsstilen vår endret seg så radikalt at vi og helsa har fått lide. Konklusjonen er at vi har fjernet oss for langt fra naturen:

• Maten er ultraprosessert, sprøytet og jordsmonnet utarmet
• Vi tilbringer mye tid innendørs i kunstig lys, sittende ved pulter og skjermer.
• Vi smører oss med toksiske fremmedstoffer, desinfiserer omgivelsene og omgir oss med plast, som virker hormonforstyrrende og belastende på kroppene våre.
• Vi har langt mindre nærkontakt med naturen og naturens elementer
• Vi benytter antibiotika og medikamenter for å symptombehandle helseproblemene våre, fremfor å avdekke og adressere rotårsaker

Foto: Kyle Nieber / Unsplash.com

En stund har vi mennesker prøvd å komme så langt bort fra naturen som mulig:

“Naturlig” ble et skjellsord blant enkelte. Noe som representerer teknologipessimistiske, alternative særinger i fotformsko som vil avskaffe moderne medisin og helst ser at samfunnet går tilbake til middelaldersk tid. 

Vi skulle bort fra landsbygda og inn i byene.
Hygienen tok helt av.
Alt skulle nærmest være sterilt.
Bakterier var fiender.

Vi skulle gi spedbarna moderne morsmelkserstatning fremfor den “avleggse” morsmelka, uavhengig av om det var nødvendig eller ikke. Barna skulle helst sove på eget rom, i egen seng, så tidlig som mulig. Å bære barna var noe som hørte utviklingsland til, helst skulle man bruke vogn.

Fødsler skulle foregå på sykehus. I perioder ble mor som standard norm dopet ned og barnet “ekstrahert” på mekanisk vis, nærmest uten mors “innblanding” i det hele tatt (ja, det er faktisk sant!). Dette ble sett på som den beste måten. Vi kunne jo. Hvorfor skulle da mor ligge og ha det vondt i timesvis? Det var heller primitivt.

Alt som var industrifremstilt, sterilt, glanset og mekket i laboratorier, gjerne patentert og markedsført til oss på overbevisende måte fikk hurrarop!

Men så har stemmer har tatt til ordet for at ikke all “utvikling” bare er positiv. Teknologiske fremskritt har hjulpet menneskeheten frem til dit vi er i dag, men både på godt og vondt. Og de som har sett nærmere på de negative konsekvensene har begynt å rope etter det “naturlige”.

Hvorfor er alt så svart-hvitt?
Problemet vårt er ikke det naturlige.
Ei heller utvikling og teknologi.
Men vår evne til å balansere disse.
Dette sier Richard Louv i boka The Nature Principle:

“The future will belong to the nature-smart –
those individuals, families, businesses and political leaders
who develop a deeper understanding
of the transformative power
of the natural world,
and who balance the virtual
with the real.”

Foto: Anna Hecker / Unsplash.com

Nei, naturlig er ikke alltid bedre.
Det hender vi trenger litt hjelp – menneskedesignet hjelp.

Antibiotika redder liv. Det er fint at vi har mulighet til å sterilisere og ta knekken på bakterier. Morsmelkerstatning redder også liv. For ikke å snakke om keisersnitt.

I tidligere tider har det vært “naturlig” at mange kvinner og barn døde i barselseng. Det var ikke uvanlig at man kunne stryke med av et kutt i fingeren. Etter at antibiotikaen kom på banen, er ikke slike små infeksjoner lenger et problem.

Men så ble vi blendet av dette fantastiske.

Vi klarte ikke begrense oss. Vi dro det tøffeste, sikreste kortet først, og så glemte vi å først bruke de mer skånsomme metodene. Vi glemte å ta oss tid, og se det an. Vurdere behovet.

Det er avgjørende at vi er bevisste og kritiske.
Vi må ikke glemme hvordan naturen egentlig har innrettet tingene.

Å sette vår lit til naturens iboende evolusjon.
Svarene som den har kommet frem til, metodene, utveiene.
Løsningene.
De løsningene overgår ofte hva vi mennesker kan evne å få til, men ofte på en mindre overdådig måte.
Men ikke mindre elegant, finurlig.

Visste du at forskere har kommet frem til at det er viktige bestanddeler i jord som er med på å opprettholde et sunt miljø i tarmen og legge til rette for et bakterielt mangfold?

Visste du at morsmelk ikke bare er en miks av væske, vitaminer, mineraler, proteiner og fettsyrer men inneholder enzymer, antistoffer, gode bakterier og at innholdet justeres etter barnets stadig skiftende behov?

Når barnets forkjølelsesbakterier når brystknoppen, sendes signaler i mors kropp om å danne antistoffer mot nettopp disse bakteriene. Morsmelk på kvelden har en annen sammensetning enn morsmelk på morgenen, og innholdet er finavstemt med babys cirkadiske rytme.

Er det ikke magisk?
Vi synes ikke naturen er avleggs i det hele tatt.

Men Mammarevolusjon handler ikke om alt vi “må” gjøre. 

Mammarevolusjon ønsker å fronte det beste fra begge verdener.
Vi søker mot de “naturlige” løsningene først i den grad det lar seg gjøre, men ikke for enhver pris.

Vi er alle sjeleglade for moderne medisin og muligheter!

Vi har benyttet oss av livreddende antibiotika, keisersnitt og morsmelkerstatning.
Vi har priset oss lykkelig for leger, kirurger og for epidural!
Men vi har alle jobbet mot å finne vår balanse.
Og å være tilfreds med det som fungerer for oss.

For å være mamma kan være beintøft! Og vi lever i en moderne verden som stiller en hel rekke krav. Derfor kan vi alle bare gjøre så godt vi kan ut i fra egne forutsetninger. Vi må gjøre de justeringene som får hverdagen til å fungere.

Det ønsker vi å gi deg backing til!

Les mer om Mammarevolusjons medlemsnettverk

Foto: Janco Ferlic / Unsplash.com