Jeg har sluttet å si til dattera mi at jeg skal hente «medisin» når hun har vondt et sted.
Dette falt meg naturlig i starten. Som en slags smådesperat handlig for å trøste henne og forklare at det skal bli bedre. Men så begynte jeg så smått å kjenne på at dette kanskje ikke bare var positivt. Ikke fordi jeg er i mot «medisin», men fordi jeg ikke har lyst til å programmere henne med at dersom kroppen sliter, så er remedier fra en lege den eneste veien å gå.
Programmering av holdninger og «sannheter»
I den vestlige verden i dag har vi lenge blitt opplært til å tenke sånn, og vi har på mange måter mistet deler av vår innebygde tro på at kroppen vår er en uhyre intelligent mekanisme som kan rydde opp i svært mye selv, hvis den får sjansen. For hver gang vi får beskjed om å bruke medisin, eller tyr til medisin, sier vi på sett og vis til oss selv at vi ikke har tiltro til kroppens egen evne til å ordne opp. Noen mener at dette i seg selv er med på å svekke kroppens selvhelbredende kraft.
For det er en form for “programmering” som skjer. Frem til barn er 6-7 år gamle suger de til seg holdninger, følelser, signaler fra omgivelsene og lagrer dem som “maler” som de senere lever livene sine ut i fra. Cellebiolog Bruce Lipton er en av dem som snakker mye om akkurat dette. Det betyr at vi som primære omsorgspersoner har en enorm påvirkningskraft og et uhyre viktig ansvar i forhold til hva vi “programmerer” barna våre med.
Selvhelbredelse?
Hvis du synes dette begrepet høres litt vel alternativt ut, så ta en nærmere titt på kroppen et øyeblikk. Husk at kroppen hvert eneste sekund utfører millioner av små operasjoner. Skiller ut signalstoffer som går via kjertler og organer til hjernen og tilbake ut i kroppen. Den finregulerer hormonutskillelse og tilpasser seg omgivelsene på en genial måte.
I fight or flight-modus tykner den blodet for at vi ikke skal blø ihjel om vi skader oss. Den øker utskillensen av glukose slik at musklene skal ha drivstoff nok til å løpe fra en fare. Kroppen gir oss superkrefter i løpet av få sekunder og minutter! Når vi kutter oss, sender den soldater til åstedet, oppregulerer immunsystemet og setter i gang en hel kasdade av funksjoner for å fikse. Feber er en av kroppens utallige måter å bekjempe patogener på.
Dette kunne vært tema for en helt egen artikkel, men vit at det foregår prosesser uten vår bevisste inngripen som kunne stilt enhver supertrent og skjerpet beredskapstropp i skyggen. Likevel tas dette ofte ikke hensyn til, og moderne medikamenter, ofte med en rekke bivirkninger, tys til ved første anledning, uten å vurdere andre løsninger.
Frisk luft på resept
For 100 år siden var det ikke uvanlig at legen «skrev ut» resept på frisk luft, lys, hvile og masse væske. Nå har vi heldigvis flere remedier å velge blant, men vi skal ikke kimse av disse rådene. I dag tyr mange i stedet til smertestillende eller enda sterkere skyts, og i stedet overkjører kroppens signaler om å roe ned eller nære den med det som trengs. Eksempelvis tys det ofte til febernedsettende veldig kjapt, noe som kan forhindre kroppen i å gjøre jobben sin, som nettopp er å bekjempe patogenene med økt temperatur.
«When we focus upon “treating” the fever, we are giving the impression to parents and health professionals that fever is harmful and that antipyresis is beneficial. Scientific evidence does not support this practice.» (Kilde)
Det er med andre ord ikke nødvendigvis solide vitenskapelige belegg for bruk av remedier som i dag brukes hyppig, og tanken om å gi kroppen en sjanse til å ordne opp selv har blitt fjern for mange.
Lege Audun Myskja skriver mye om dette i sine bøker. Vi må trene oss opp til å finne tilbake til vår tiltro til kroppen vår. Finne tilbake til vissheten om at vi selv kjenner kroppen vår best og at vi må respektere kroppen og dens signaler. Lytte til den. For den snakker til oss. Men i den moderne verden har vi glemt språket. Resten overdøves av støy.
En generasjon friskere
Mitt håp er at den oppvoksende generasjonen skal stille bedre når det kommer til helse. Jeg håper vi kan lære dem å forebygge uhelse i langt større grad, så de slipper å være prisgitt ti minutter hos en fastlege som ikke kjenner dem, og spesialister som sitter på hver sine kontor og tar for seg sin separate del av kroppen. Medisinske spesialister som ofte kan veldig lite om kosthold og livsstil, og som i stor grad er opplært til å skrive ut resepter.
Misforstå meg ikke: Jeg er sjeleglad for helsesystemet, for akuttmedisin, kirurgi, antibiotika og alt det de dyktige folka får til.
Men det er helt avgjørende at vi lærer oss å se forskjell på hva de kan hjelpe oss med og ikke. For det er dessverre ikke alt legene kan hjelpe oss med. Det handler både om den vestlige medisinske filosofi, systemet og utdanningen, kapasitet og tidspunktet en lege kommer på banen. Derfor må kunnskap og innsikt om blant annet forebyggende helse få større plass i hverdagen vår. Kropp og helse må opp og frem! I barnehagen, skolen – og i hjemmene!
Lær barna å ta vare på kroppen
Derfor prøver jeg å lære fireåringen min at vi ikke skal overstyre kroppen, men kjenne etter, lytte og ta godt vare på den. Og at «medisin» ikke nødvendigvis er det som skal til. Jeg lærer henne om hvor viktig maten vår er, og jeg lærer henne om naturlige, lindrende remedier med lang fartstid i vår historie. Vi kan jobbe med kroppen på lag. Og vi kan selv, i stor grad, lære oss å kjenne etter hva kroppen trenger, fremfor at en fremmed skal fortelle oss det i løpet av en ti minutters konsultasjon.
For vi trenger også «remedier utenfra» noen ganger. Noen ganger trenger vi moderne medisin, men det bør ikke alltid være det første og eneste vi tyr til. Både næringsstoffer fra mat og plantestoffer fra naturlige remedier støtter kroppen vår. Gir den et dytt i riktig retning, uten å overkjøre.
Her er også ulike typer mindfullness, meditasjon og yoga supre verktøy, som stadig blir mer hyppig brukt i skoler rundt omkring, fordi stadig flere innser at vi trenger en motvekt mot alle moderne påvirkninger som gjør at vi kobles fra kroppen vår og følelseslivet vårt – når vi i realiteten behøver å lære å koble oss på.
Relaterte artikler:
mammarevolusjon.no 