“Well behaved women rarely make history”

Sitatet er fra Eleanor Roosevelt. Hun var inne på noe.

(Foto: OZAN KOSE/AFP/Getty Images)

Utsagnet gjelder strengt tatt ikke kun for kvinner, men det er likevel et utsagn jeg tar til meg på kvinnedagen. Det har tradisjonelt vært en større forventning til jenter og kvinner at de skal «oppføre seg», ikke gjøre for mye ut av seg, kjenne sin plass. Dessverre.

Vi har kommet et godt stykke her til lands, vil jeg påstå. Og mye er også oppnådd omkring i verden. Likevel er det et tankekors når det dukker opp ting som #meetoo. De aller mest åpenbare formene for diskriminering er kanskje fjernet, men hva med det som skjer bak lukkede dører, under bord og i mørke bakgater og kontorkorridorer?

Er det dyptgripende, preprogrammerte antagelser og forventninger vi har til kjønnene som fører til at det forstatt foregår ugreie ting? 

Det har vært et stadig økende fokus på oppfatninger som vi «programmeres» med allerede fra vi er bittesmå. (Cellebiolog Bruce Lipton er en av flere som mener at alt vi opplever frem til ca sju års alder, ikke bare «læres», men «programmeres» i underbevisshteten vår.) Vi kler opp barna med fargekoder, gir dem leker basert på hvem det er bilde av på pakningen, og snakker til de små med underliggende formaninger som vi selv kanskje ikke er klar over.

Noen synes det er hysterisk å henge seg opp i slikt. Jeg er ikke så sikker.

Misforstå meg rett, jeg lar min snart fireåring like rosa. Og lilla. Hun får kle seg i kjole om hun har lyst. Studier viser at det er forskjell på hva gutter og jenter foretrekker, og at at noe av det kan være biologisk betinget.

Men jeg prøver å være en smule bevisst på å ikke legge for mange føringer for henne. For føringer, det legger vi som foreldre, enten vi er klar over det eller ikke. Og jeg prøver å gå foran som et godt eksempel, som viser at vi kan like akkurat de fargene, lekene og klærne vi vil, uten at vi støter noen av den grunn.

Jeg prøver også å være bevisst på hvordan jeg snakker til henne. Fordi jeg vet at ordene mine blir til et budskap som hun tar med seg resten av livet og som vil forme hennes livsvalg og påvirke hennes fremtidige helse.

Det er fort gjort å fortelle ei jente hvor «fin hun er». Enten det er fordi hun har på seg en kjole eller andre klær som er nye eller vekker oppsikt, fordi hun har satt opp håret eller bare fordi vi ikke kommer på noe annet å si.

Vi skriker og skråler og drar oss i håret over at det er så mye kroppsfiksering.

Et skremmende antall jenter og kvinner oppgir at de er misfornøyd med hele eller deler av kroppen og/eller utseendet sitt. De aller fleste av oss kan innerst inne innrømme at vi gjerne hadde forandret noe, hadde vi fått sjansen.

Likevel fortsetter vi være påfallende lite kreative når det kommer til å tiltale jenter.

Selv om vi er kvinner selv. Man behøver ikke være kvantefysiker for å skjønne at så lenge voksne først og fremst roser jentene for sitt ytre gjennom oppveksten, så kan vi ikke forvente at de skal slutte å bry seg om dette så snart de når en viss alder?

På samme måte som: dersom vi «oppdrar» barna til å alltid være lydhøre, gjøre det de blir instruert om og «oppføre seg skikkelig», kan vi ikke forvente at de over natta blir til selvstendige, frittenkene og kreativt utfoldende individer med tro på seg selv, sin egen magefølelse og evne til å ta gode avgjørelser, når de blir tenåringer som skal ut i verden uten mamma og pappa.

Det vi velger å fokusere på, det vi velger å kommentere, og det vi samtidig utelater å kommentere, sender signaler om hva vi mener er viktig, hva som betyr noe.

Denne artikkelen i Psychology Today, oppsummerer denne problemstillingen fin-fint:

«When meeting a little girl, complimenting her appearance might feel automatic; most of us do it without thinking.

When we comment on a girl’s cuteness more consistently than anything else about her, we suggest that her appearance means more than her other qualities. But with some practice, we can send a different message to the girls in our lives. We can use our conversations to show that we value them for qualities that have nothing to do with how they look.

The next time you’re tempted to call a little girl pretty, consider all the other qualities you admire in her. Steer the conversation in a different direction.»

…og synes du det er vanskelig å finne alternativer til «fin» og «flink», her er noen forslag:

  • Si at det er hyggelig å se henne
  • Spør hvordan hun har det
  • Still spørsmål om det hun driver med, vis interesse for hennes aktiviteter
  • Gi positiv oppmerksomhet for ting som er under hennes kontroll (ikke tilfeldig utseende)
  • Gi henne kred for innsatsen, ikke resultatet
  • Takk henne for at hun viser omsorg for andre
  • Vis at du legger merke til egenskaper som nysgjerrighet, humor, oppfinnsomhet og initiativ
  • Vær oppmerksomt tilstede; bruk mimikk og kroppsspråk, alt behøver ikke beskrives og omtales med ord

På en god nummer to finner vi «flink».

Noe som forsåvidt gjelder både gutter og jenter. Men vi har de siste årene hørt en hel del om «flink-pike-syndromet», hvordan jenters streben etter å skulle lykkes på samtlige felt i livet, rett og slett gjør oss syke. Vi skal jo se fine ut, for det har vi siden barnsben av fått innprenta at er viktig for å få oppmerksomhet og anerkjennelse. Og var vi «flinke» som barn, fikk vi også masse ros for dette. Det vi presterte var viktig.

Hvem vi var innerst inne, hva vi følte, var ikke like viktig, så lenge vi så bra ut og presterte godt. 

For selv om vi her i de skandinaviske landene har kommet et godt stykke på vei når det kommer til å anerkjenne barns følelser (mye takket være pedagoger som Jesper Juul og andre som har pakket «barn skal ses, men ikke høres» nokså langt ned på kistebunnen) så foregår det fortsatt i praksis en del forsømmelser på området. Jeg er selv skyldig. Det er ikke alltid lett å være «pedagogisk korrekt» i møte med et barn som uttrykker sine innerste følelser…

Men la oss prøve.

Og for oss som har jenter, så er det kanskje noen av punktene vi med fordel kan være ekstra oppmerksomme på.

La oss ikke plassere ungene våre i båser og presse dem ned i allerede ferdigstøpte former.

La de velge fra et bredt spekter, fritt og mest mulig upåvirket av våre forventninger og ubevisste ønsker.

La oss lytte til hva de har på hjertet og anerkjenne at de åpner seg.

La oss vie oppmerksomhet til deres personlighet, identitet, meninger – også de meningene vi er uenige i og de som kanskje ikke «passer seg».

La oss sette sunne eksempler som åpne, ydmyke mennesker – med solid egenverd, uavhengig av form, farge og prestasjoner. 

Og la oss for all del ikke overlate til politikerne hvordan vi best skal ivareta våre barns behov. La oss jobbe for at tilknytning skal komme først. Og for å øke forståelsen om at likestilling først og fremst handler om likeverd, ikke likhet mellom kjønnene. Sistnevnte vil alltid være en blindgate.

La oss jobbe for at typiske kvinneyrker, noen av de aller viktigste yrkene som finnes, skal få høyere status. Slik at eldre, syke og små barn skal bli respektfullt, omsorgsfullt og forsvarlig ivaretatt når den nærmeste familien trenger avlastning.

Vi må øke fokuset på menneskeverdet, verdiene, variasjonene.

Alt kan ikke handle om prestasjoner, produktivitet… Samfunnets samlede verdier kan ikke måles i kun kroner og øre. «Feminine» verdier og emosjonell kompetanse må settes høyere.

Og det må vi si fra om. Selv om vi kanskje får beskjed om at det ikke «passer seg».

Well behaved women rarely make history…

NEW DELHI, INDIA – OCTOBER 8: BJP Mahila Morcha protest outside Delhi Chief Minister residence against failure of Delhi Government on October 8, 2013 in New Delhi, India. Assembly elections will be held in the national capital Dec 4 with over 11.5 million voters eligible to cast their ballots in 70 constituencies. (Photo by Ajay Aggarwal/Hindustan Times via Getty Images)

Women bearing provocative words on their bodies take part in a «slut walk» in London on September 22, 2012 to protest against the police and courts’ denial of justice for rape victims. AFP PHOTO / JUSTIN TALLIS (Photo credit: JUSTIN TALLIS/AFP/GettyImages)

MEXICO CITY, MEXICO: Naked women, from the «400 People Movement», protest at the entrance of the Presidential residence of Los Pinos in Mexico City, against the expropriation of their lands by federal deputies,16 May 2005. AFP PHOTO/Juan BARRETO (Photo credit: JUAN BARRETO/AFP/Getty Images)

Kashmiri women shout pro-freedom slogans during a protest in Srinagar on July 16, 2010. Indian security forces reimposed a strict curfew in Kashmir’s main city July 16 after a decision to ease restrictions for the first time in five days led to huge street protests. The clampdown was briefly lifted on July 15 and thousands took to the streets of Kashmir’s summer capital Srinagar to denounce the Indian security forces, who are accused of killing Kashmiris during recent protests against Indian rule. AFP PHOTO/Rouf BHAT (Photo credit: ROUF BHAT/AFP/Getty Images)

Women workers of Triumph International, the largest undergarment manufacturer in the Philippines, toss bras and panties in the air during an «underwear protest» Wednesday Oct.15, 2008 at the company’s sales warehouse at Manila’s financial district of Makati. The hundreds of protesters walked out of their factory following a deadlock in the negotiation for better wages and other benefits. (AP Photo/Bullit Marquez)

SEOUL, SOUTH KOREA – APRIL 24: A woman sits in front of riot police blocking the road to protect protesters during the anti-government protest on April 24, 2015 in Seoul, South Korea. Korean Confederation of Trade Unions (KCTU) went on a general strike in protest against the South Korean government’s policy, including reformation of the labor market and public pension system. The rally was also joined by other civic groups in Seoul and families of Sewol accident victims. (Photo by Chung Sung-Jun/Getty Images)

An Afro-Ecuadorean woman argues with police guarding a fence in front of the National Assembly in Quito on May 5, 2010 in protest of a proposed water privatization law that could impact the country’s indigenous population. The protestors argued that the law would allow mining and electric generating firms to divert water that is otherwise available to the indigenous groups. They are seeking a special counsel to govern water rights. AFP PHOTO/PABLO COZZAGLIO (Photo credit: PABLO COZZAGLIO/AFP/Getty Images)